JEG LEVER I EN LITEN RØNNE AV ET HUS, råttent og fordervet. Men over de skitne vinduene skal jeg henge speil. På alle vegger. På alle dører. Tett i tett i hele taket. Så skal jeg være ren og pyntet. Alltid skal jeg være ren og pyntet, til og med om natten. Hva gjør det vel da at grunnen råtner under føttene mine. Jeg skal legge speil på gulvet og liste meg omkring i værelsene, trippe lekent frem og tilbake med tærne dansende, balanserende på gullrammene, som en hvit liten mus som har lært seg leken, som vet gangen i labyrinten, og som soler seg i lampelyset og beundrer sin egen snute i refleksjonen fra lupen som til en hver tid er vendt mot den.