JEG KAN DANSE SOM DETTE, DET KAN JEG. Jeg kan danse meg bort i mine egne trinn og skrive poesi med føttene, minnes gamle valser, trippe lett i takt med lyse toner, leke i dem igjen og igjen til min egen glede og fornøyelse, som et barn som vil høre de samme historiene til solen har gått opp og ned fem tusen ganger og det oppdager at det er blitt voksent. Slik vil jeg danse til det ikke er liv igjen i meg, slik vil jeg danse slike danser som gjør at blodårene mine krummer seg og øynene dine lukker seg og gamle damer luller seg inn i sine pelskåper og drømmer og morgendagen som om den var i stand til å bringe deres avdøde ektemenn tilbake fra graven. Jeg vil ikke annet enn dette fra nå av. Jeg samler mine føtter til et kjempesprang og forsvinner siden som en åttehodet syngende spurv over åsene.